Vi ser alle kampene på 

Sommeren 1987 var første gang Alex Ferguson kunne forsterke en voldsomt tynn stall. United hadde en god ellever når alle var skadefri, men de hadde ikke en god og bred nok stall.

Ut gikk: Stapleton( Ajax), Bailey (Kaizer Chiefs), Sivebæk (Saint-Etienne), T. Gibson (Wimbledon), Hanrahan (Shamock R.) og J. Olsen (Næstved, lån)

Inn kom: Hogg (retur fra lån hos WBA), Viv Anderson (Arsenal), Bruce (Norwich) og McClair (Celtic). Anderson kom fra et par meget gode sesonger i Arsenal. Steve Bruce var en av Division 1´s beste midtstoppere, men kom ikke inn før desember pga. drakamp mellom klubbene. Ferguson var på jakt etter Terry Butcher, men endte opp med Bruce til slutt. McClair kom fra en meget god sesong selv om klubben hans da ikke hevdet seg helt i teten i den skotske ligaen. Med sine 41 mål for Celtic, så sa det jo sitt om kvaliteten. Toppscorer i den skotske ligaen og vant både journalistenes årets spiller og årets spiller. United trengte en målgarantist og McClair var mannen som erstattet en aldrende Stapleton og en Terry Gibson som ikke hadde levert varene. Sammen med Stapleton skulle de to levere mål sesongen 1987/88. Fergie jaktet også en Mick Harford fra Luton, men det ble aldri noe av da Luton hadde et godt lag på den tiden og ga en bedre lønn til Mick. Ellers ville Ferguson ha Mark Hughes tilbake til United, men måtte vente til april 1988 pga. skattemessige årsaker ang. overgangen. Ingen Hughes i sesongen 87/88.

Første hele sesongen til skotten skulle bestå av opprydning i stall og oppbygging av akademiet. Ron Atkinson var en manager som ville kjøpe de beste inn, men de fleste førstevalgene gikk til andre klubber og spesielt Liverpool stakk av med spillere som fikk suksess med klubbvalget. Dermed ble ungdommen glemt og Ferguson var veldig klar på at dette skulle bygges opp igjen.

På tross av at klubben ikke hadde satset på å utvikle selv, så fikk vi igang spillere som: Mark Hughes, Norman Whiteside, Clayton Blackmore og Kevin Moran. Dog var det bare Hughes og Whiteside som var de vi kunne kalle talenter helt oppe i verdenstoppen, men Hughes ble solgt til Barcelona i ung alder, Whiteside slet enormt med skader. Ferguson måtte ut på markedet, men problemet var økonomien ikke var så bra etter Big Ron sin kjøpefest. Men en spiller traff Atkinson på: Bryan Robson! Ellers var det også en drikkekultur i klubben som Ferguson ville ha has på og dermed ble den en kamp mellom spillere og manager. Høres kjent ut?

Steve Bruce og Viv Anderson

August starter med uavgjort borte mot Southampton 2-2. Whiteside scorer begge på under to minutter og får en god start som spiss. En kommende United-spiller matcher ham og scorer også 2 i en elektrisk Danny Wallace.

En tam 0-0 hjemme mot et tafatt Arsenal var vel heller ingenting å hoppe i været for. Sesongens første seier kom hjemme mot Elton Johns Watford. Brian McClair scoret sitt første, og var dermed i gang. Han fulgte opp med sitt andre i en sterk 3-1 seier bort mot Charlton. Ikke nok med det, så kom mål nr. 3 mot Chelsea siste dagen i august da United sikret en 3-1 seier med to scoringer på overtid. Fergietime kom tidlig den ja. Et meget svakt Chelsea skal det sies, men McClair fikk bevist fra start av hvorfor han ble kjøpt inn.

United var nr. 3 etter august, men hele 5 poeng bak et Liverpool som vant alle sine kamper i august. Fasit for september var to uavgjorte, et tap og en seier. Uavgjort 0-0 mot Coventry borte og 2-2 mot Newcastle på Old Trafford ble fulgt opp med tap 1-2 borte mot tittelforsvarer Everton før en i siste kampen i måneden endelig vant 1-0 hjemme mot et godt Tottenham-mannskap. McLair hadde nå fått ansvaret for å ta straffene og fikk dermed 2 mål til denne måneden. Kjøpet ble bare bedre og bedre. Chocky var en arbeidsom og klok spiss med et rapt tilslag og helt uten stjernenykker. Men det en skal merke seg i denne måneden er hvor tynn stallen var angående kvalitet. Robson var skadet i de to første kampene, men ble byttet inn borte mot Everton på 2-0 til de blåkledde. En fikk en redusering, men Robbo var tilbake og laget var nære uavgjort. Mot Spurs startet han og resultatet ble seier. Kapteinen var enestående i denne stallen, men en hadde nå fått en spiss som leverte i tillegg. United falt dog på tabellen. Nr. 6 og 6 poeng opp til lederne Liverpool som hadde en kamp til gode på United også.

Plutselig var det oktober. Tre bortekamper gir 5 poeng og to hjemmekamper gir 4. Uavgjort 1-1 borte mot Luton, 4-2 borte mot Sheffield Wednesday, og seier hjemme mot et sterkt Norwich, og United var fortsatt med i tittelkampen. McClair fortsetter å finne nettet med 3 mål, men det var Robson som var spilleren i fokus. To mål og han ledet laget på en fremragende måte. Han var overalt og hvis en lurer på hvorfor en del av oss "eldre" snakker om Robson-løp så bør en se på klipp fra hans glansdager. Han kunne vinne ballen på egen 16-meter for så være i enden av et angrep og score. Han var som Keane og Scholes i en spiller. United møtte Hull i ligacupen, eller Littlewoodscup som den het da. 5-0 på Old Trafford sikret at en kunne hvile mange i kamp nr.2. Den gang spilte man hjemme og bortekamper i tredjerunden. Månedens siste kamp endte uavgjort 2-2 hjemme mot en av tittelutfordrerne Nottingham Forest og Brian Clough. Whiteside og Robson reddet et poeng etter United lå under 0-2 ved pause. Forøvrig en tippekamp på NRK som undertegnende så til VHS-båndet røk. Målene til United var lekre. Men dette gjorde at United var på 5.-plass, men nå hele 10 poeng bak Liverpool etter oktober måned

Bryan McLair og Gordon Strachan

November bestod bare av to ligakamper. Først var det omkampen i Ligacupen som vi vant 1-0 bort mot Hull, men kampen etter var mot selveste Liverpool. En kamp United burde vinne skulle de ha heng på de røde fra lapskausbyen. United kjørte på, men som vanlig i de dagen når deg angikk Liverpool holdt de nullen, var effektive og tok ledelsen. Dog ga ikke United seg og fikk uttellingen de fortjente. Kampen endte 1-1 og kampen bar preg av at United hadde tatt store steg siden sesongen før.

Neste ligakamp derimot var en stor nedtur da vi tapte 1-2 borte mot kommende FA-cupmester Wimbledon. Månedens siste kamp var Ligacup 3.runde hjemme mot Crystal Palace som vi vant 2-1.

McClair hadde vært ute pga. skade og det merkes fremover. De var tilbake til forrige sesong ineffektivitet med skotten ute. Stallen viste seg igjen tynn. Whiteside var selv skadeforfulgt, men gjorde en god jobb sammen med Robson. Innimellom her ble Bury slått i ligacupens 4. runde. Også spillere som Strachan, McGrath, Moses og Duxbury var mye skadet. United lå på 6.-plass og hadde fortsatt heng på medaljene, men tittelen var nå 13 poeng borte…..

Så kom desember. Desember før betød en deilig juletid med ekstra mange ligakamper fra England. Og på toppen av dette sendte NRK den første kampen i måneden mellom QPR og Manchester United fra Loftus Road og deres filtteppe. Dette var også rundens toppkamp. QPR var gode på den tiden og lå 5 poeng foran med en kamp mer spilt. VHS-kassett ble klar og "play" ble trykket. United har full kontoll. Davenport, Strachan og McClair tilbake fra skader. Davenport scorer i første og selvfølgelig kommer det et Robson-løp i 2. omgang som avgjør kampen. 2-0 seier borte mot QPR lot seg høre, og alle United-fans i Norge gikk bananas.

Takk NRK. Robson igjen der altså. Ferguson fikk sin revansj mot Oxford runden etter med en fin 3-1 seier på Old Trafford. Strachan med noe så sjeldent som 2 mål fra den fotrappe og iltre skotten En spiller jeg likte veldig godt, og som Ferguson har innrømmet at han solgte litt for snart til Leeds pga pengemangelen i klubben. Nå skal det også sies at Strachan var også mye skadet i tiden som kom og. Ferguson hadde jo Strachan som en av sine i Aberdeen og han var en av hans mest betrodde spillere i Aberdeen. Så fikser Robson og McClair en 2-1 seier borte mot Portsmouth, og julen kunne bare komme. Steve Bruce kom også inn og fikk sin debut og mot Pompey. Fergie fikk til slutt sin mann der. Nå måtte han bare vente til neste sesong før Hughes kom hjem igjen, men så kom disse "bananskallene" da...Tap 0-1 borte mot Newcastle ble som å strø salt i såret, men seieren mot Everton hjemme 2-1 i årets siste kamp gjorde ting litt lettere. McClair med begge og tilbake i scoringsform. United gikk inn i 1988 som nr. 4. Nå er Liverpool så langt foran at en glemmer å se på dem. En ser på hvem som er nr. 2. Det er Nottingham. 6 poeng foran med en kamp mer spilt. 1988 ser lys ut og håpet ligger i sølv i ligaen og FA-cupen. Steve Bruce kom også inn og fikk sin debut.

Januar og et nytt år...

United er ujevne, men plukker jevnt med poeng. 0-0 hjemme mot Charlton var ikke akkurat noe å skryte av, men 1-0 seieren mot Watford rettet litt opp på dette. Så en ny nedtur da vi taper 0-2 hjemme mot Southampton, men de tar seg opp igjen med å slå Arsenal borte 2-1 på Highbury. Gordon Strachan viser skikkelig United-ånd og scorer ett av målene. I FA-cupen vinner United over Ipswich borte 2-1, og vi slår ut Chelsea i 4. runde med 2-0 seier hjemme. Godkjent dette, men vi taper 5 poeng hjemme. Det irriterte Ferguson enormt, men United hadde ikke evnen til å styre kampene ennå. De røk også ut av kvartfinalen i Littlewoods cup (ligacupen) da Oxford slo dem 2-0. Økonomien var enda ikke friskmeldt, men Martin Edwards jobbet intens med dette og han jobbet også sammen med Ferguson i forhold til akademiet. Ting gikk fremover og United lå nå på 3.plass, og kun ett poeng bak Nottingham som hadde spilt en kamp mer.

Februar og mars er gode måneder for United i ligaen. De tar 17 av 24 mulige poeng. Kun et tap på 8 kamper lar seg høre. De har få skader og Ferguson kan rullere og velge alt etter hvilke ønske han har. Spillerne er skadefrie og godt trent, og laget får mer og mer en klar spillestil. Ikke minst så er United blitt fryktet. Det er lenge siden sist de var det...

Ferguson var ikke fornøyd med spillermateriale og drikkekulturen (som da ikke omhandlet vann) hos en del spillere. Det ble jobbet i bakgrunnen og kjente spillere var på vei ut. Også spiller som var publikumsfavoritter, men så lenge resultatene var der så var fansen rolige og fornøyde. United var nr. 2 i ligaen 2 poeng foran tittelforsvarer Everton. Et stort skår i gleden var 1-2-tapet i FA-cupens åttendedelsdels-finale borte mot Arsenal. Nå var det kun ligaen igjen.

Sesongavslutningen til United var veldig sterk. United vinner 7 av de 8 siste kampene. Det var uvant kost på den tiden, folkens.

Igjen var det få skader og det var kontinuitet i laget. Den ene kampen som vi ikke van, spilte vi 3-3 borte mot Liverpool...- men også en kamp kamp hvor Bryan Robson viste hvem som er den beste spilleren i ligaen. Han var enorm sammen med Strachan på midten. Denne kampen burde United vunnet.

United seilte opp som en skikkelig utfordrer til Liverpool neste sesong. Spesielt nå som det var klart at Mark Hughes hadde signert for den kommende sesongen. Vi supportere gledet oss, men de som var i klubben visste det ville komme store endringer og at det ville skape uro innad. United ender på 2.plass og tar kraftig innpå Liverpool på slutten. De ender som en klar nr. 2 med 81 poeng og med hele 71-38 i målforskjell. Vanligvis ga dette ligagull i disse dager, men Liverpool peaket akkurat denne sesongen. Heldigvis så kom de ned på jorda igjen da de tapte F.A.-cupfinalen mot lille Wimbledon.

Joda, mai i 1988 var god den og sesongen 1988/89 kunne ikke komme fort nok. Mark Hughes kommer "hjem" og greier….