United får ca. £44 mill for overgangen og sparer lønnsutgifter

Overgangen til Rasmus Højlund fra Manchester United til Napoli er et godt eksempel på en moderne fotballtransfer med lån + betinget kjøpsplikt, og den har flere viktige steg - og bakgrunnen for at vi solgte Rasmus med tap, er ganske enkelt fordi vi kjøpte Cunha, Mbeumo og Šeško. Rasmus ville ikke fått spilletid, og utlån med kjøpsopsjon var den beste løsningen både for klubben og spilleren selv.

Utlånssummen var på nette €6 millioner med et obligatirisk kjøp på €44 millioner...- men KUN på en betingelse: Napoli måtte kvalifisere seg til Champions League..på engelsk: "Loan with obligation to buy" som det heter så fint.

Højlund fikk spilletid med én gang han ankom Napoli og gjorde seg til favoritt hos Conte (som egentlig burde tatt United-jobben den gang han fikk sjansen). Det hører jo selvsagt med til historien at Oshimen gikk til Galatasaray, og Napoli var i manko på en spiss. Højlund passet godt for Conte´s system.

Overgangen hang KUN på én ting

Napoli MÅTTE kvalifisere seg til Champions League for a kjøpet skulle gjennomføres, og det klarte de med seier over Pisa i siste runde borte. (3-0).

Kjøpsopsjonen ble da automatisk aktivert og United mottar €44 millioner ekstra (totalt ca. €50 mill inkl. låneavgift)

United taper betydlige penger (ca. € 25 mill) på dette salget, men alt i alt så er det strategisk ganske så smart med tanke på at vi fikk ryddet i stallen og i tillegg fikk midler til å bygge et nytt angrep.

Konklusjon?

• Dårlig økonomisk

• Riktig sportslig

• Fornuftig strategisk

Og så kan man spørre seg: Hvorfor er noen så forbannet på INEOS for å tenke fornuftig? Legg til side alle disse snøfnugg-tankene og tenk United, folkens! Højlund trives og vi har det enda bedre med Cunha, Mbeumo og Šeško...Det er 30 mål bare der.