Vi ser alle kampene på 

Sommeren 1988 var travel på Old Trafford. Inn kom Jim Leighton og purunge Lee Sharp i tillegg til Maiorana, Milne og Donaghy. Lee Martin, Mark Bosnich, Shaun Gaoter, Brazil og Mark Robbins ble tatt opp som fast tilslag i førstestallen. Mark Hughes var jo på plass først av alle da de signerte ham en måned og to før sesongen før var ferdig. Men det som var saken var at de brukte mye tid på å få signert en viss Paul Gasgoigne fra Newcastle. Sjokket var stort når han valgte Tottenham så Edwards og Co startet med å se etter andre midtbanespillere, men de ville ikke få signert noen før sommeren 1989. Ut gikk Davenport, Olsen, O`Brien, Hogg, Turner, Albiston, Moran og Gill i løpet av sesongen. I tillegg måtte Remi Moses legge opp pga skader. Egentlig veldig synd fordi han var en energisk og meget god spiller som kom fra WBA sammen med Robson i sin tid. Agendaen var at laget skulle forynges, men dette ville jo selvsagt ta tid, og da ville det vise seg at denne sesongen ville inneholde mange nedturer og skuffelser på grunn av en indre uro i klubben, og da i kombinasjon med å bygge et nytt lag.

De tre første månedene av sesongen visst United "ekspert" på å spille uavgjort. De får en del skader i forsvar, og klarer ikke å holde nullen litt for ofte, eller ri ut ledelser. United taper mange poeng på dette i høst-sesongen. Spillet er ikke så verst, men forsvaret består av andre og tredjevalg, hvis vi ser bort fra Steve Bruce. Alle ser fort hvor skoen trykker og man starter tidlig å jobbe med forsterkninger. På denne tiden hadde man ikke overgangsvinduer slik en har i dag.

Problemet var fortsatt økonomien, så Edwards jobbet med å selge før en kunne kjøpe. I løpet av august og ut november spiller de hele 9 uavgjorte på 14 ligakamper. Dette var en veldig frustrende tid fordi United fortsatte det positive spillet, men de manglet det lille ekstra i begge ender. United slo ut Rotherham med 6-0 sammenlagt i Littlewoodscupens 2. runde, men røk ut for Wimbledon 1-2 borte. United på en 11.-plass, men var bare 11 poeng bak ligaleder Norwich.

Det var spesielt en spiller som leverte, og det vart den hjemvendte sønn: Mark Hughes. Han viste gang på gang hvorfor han var kjøpt tilbake ved og bli kåret til banens beste nesten annenhver kamp han spilte.

Vintermånedene fra desember til februar så var United bra med i ligaen, men laget sliter fortsatt med å vinne bortekampene. De taper 4 av 6 bortekamper, men hjemme på OT er det rock`n`roll. De vinner alle 5 kampene i denne perioden på Old Trafford. Det var spesielt en kamp som beviste at United hadde et høyt nivå inne da Liverpool ble rundspilt på alle måter. Unntatt i effektivitet da. Liverpool tar ledelsen, men Mark Hughes er veldig sentral og scouserne slet enormt med waliseren. McClair utligner minuttet etter før Hughes selv sender United så fortjent i ledelsen kun fire minutter senere. Stortalentet Beardsmore var helt enorm i denne kampen og fikk æren å sette spikeren i kista: 3-1. Alle fire målene skjedde mellom det 70. og 77. min. Den kampen er klistret i minnet og at det var den første dagen i det herrens år 1989 gir igjen håp.

Joda... - United er utrolig gode hjemme, men i FA-cupen må det 2 omkamper til for å slå ut QPR i 3 runde. I 4 runde banker vi Oxford 4-0 hjemme. Bournemouth holder United til uavgjort hjemme i 1/8-delsfinale og en ny omkamp må til som United vinner 1-0 på Old Trafford. Nå gjaldt det å fikse opp bortebanekomplekset. United ligger 10 poeng bak ligaleder Arsenal med eks United-spiller Graham ved roret. 5 poeng bak nr. 2 Norwich og likt med tittelforsvarer Liverpool.

Så kom våren og United fikk skaderproblemer på toppen av en blind dommertrio. I kvartfinalen hjemme mot Forest på Old Trafford på stillingen 1-0 til Nottingham smeller McClair en klokkeren kanon som er klistret i krysset. Litt for hardt og rent, fordi ballen treffer bøylen inne i målet og spretter ut igjen. Dommertrioen er de eneste som ikke får dette med seg, og tror ballen traff stolpen. Fortsatt noen som ikke vil ha VAR? Vel dette kostet kanskje United en semifinale. Skrekkelig dømming. Pga. tett kampprogram og tynn stall ramlet alt fra hverandre.En taper kamper til høyre og venstre. Hjemme og borte. På de siste 13 kampene tok United kun 12 poeng. Ja 12 av 39 mulige poeng. United ramlet som en sementsekk i løse luften og havner til slutt en 11.-plass. Hele 25 poeng bak ligavinner Arsenal. Enorme tall. United scoret en del, men det lakk som en sil bakover. Hele den defensive delen av laget var skadeutsatt og det merkest. Naturlig nok. En tung sesong for Alex Ferguson og oss supportere.